Hverdagen kaller!

Så er vi hjemme i kulda igjen, det var godt å komme hjem, men jeg må innrømme at jeg hadde håpet på litt mer vår i lufta. Vi ble møtt av en velkomstkomitè på Vigra og en gjeng med kjekke naboer med både flagg og ballonger i gata, så det var veldig kjekt og bli gjort stas på.

Mamma hadde laget både middag og kake, så vi koste oss hjemme hos oss søndag ettermiddag, hele gjengen.
Mandag våknet vi kvart over fem og var klar for en ny dag, så det var ingen fare for at vi skulle komme for seint til jobb og skole. For oss var det allerede langt på dag, så det gikk fint. Det var mye vanskeligere og holde seg våken når kvelden kom, hele den første uken måtte jeg legge meg i nitiden.

Tirsdag når jeg våknet hadde det snødd hele natten, så Simon og jeg måtte ut og måke før vi kunne kjøre noen steder. Simon syns det er kjekt, så det gikk veldig greit. Men jeg må innrømme at jeg gleder meg til vår nå!

Bali kan anbefales!

Bali har noe for alle! Vi har storkost oss her og har allerede snakket om å ønske oss tilbake hit en gang i fremtiden… Folk er vennlige, det er mange ting å finne på og alt er billig, bassenget er stort, vi har air-condition på rommet og på shopping senteret, så; alt hva et jentehjerte kan begjære!

Tirsdagen tok vi det med ro og sonderte litt terrenget, jeg avtalte med jentene at vi ikke skulle shoppe, bare sjekke for å finne ut hvor mye vi kunne prute. Vi klarte det nesten, men endte opp med hver sin drakt til jentene til den nette sum av 64,- kroner… til sammen! På ettermiddagen koste vi oss med spa pakker på hotellet på to og en halv time hver, Moana hadde en de kalte lille prinsesse, og var særs fornøyd. Med blomster på neglene og deilig massasje, vi andre ble også behandlet etter alle kunstens regler og til sammen for alt dette betalte jeg 370,- kroner.. regner med dere skjønner hvorfor jeg vil tilbake. Nå er det bare om og gjøre og rekke alt vi gjerne vil. Torsdagen hadde vi oss en runde igjen og vi har bestilt til alle tre igjen til de to siste timene før vi skal fly til Hong Kong.

Onsdagen leide vi oss en sjåfør for hele dagen og han kjørte oss rundt til forskjellige ting vi ville besøke på øya. Først var vi og så en forestilling med ”Barong dans”, der de imponerte oss med å ha handlingen i stykket forklart på norsk. Det var uansett forviklinger i det syngende skuespillet dette er, så det var ikke godt å følge handlingen, selv med norsk forklaring. Uansett var det flott og se de forskjellige kostymene og damenes elegante dans. Deretter tok han oss til et verksted der de både vevde og jobbet med batikk, vi fikk se hele prosessen, og det syns jentene var spennende. Så dro vi til en plass der de laget mange fine ting i sølv, der hadde de utrolig mye fint og småstilt, men det var også veldig dyrt der, så det ble ikke noe shopping på oss der. Før han tok oss til en fin restaurant til lunsj besøkte vi et tempel. Vi måtte dekke oss til og fikk så gå inn og ta bilder og prøve instrumenter der. På lørdag er det en helligdag her, så de var travelt opptatt med å lage offergaver inne på området. De fleste her er Hinduer og de setter frem offergaver hele tide, og tilsynelatende overalt!

Etter lunsj dro vi til Ubud og Monkey Forest, jeg husket det godt fra sist jeg var på Bali og ville gjerne vise jentene apene i skogen. Det var lett og se at det er noen år siden jeg har vært her, nå betalte vi inngangspenger og stedet var fylt med turister, apene var like søte og like nærgående som jeg husket dem. Vi kjøpte noen bananer av en dame i porten og før Matilde fikk summet seg, hadde en ape stjålet hele posen, dratt den opp i et tre og satt og koste segJ Hun hadde en veske som så litt stor ut, så flere av apene prøvde seg på henne for å se om hun kunne ha noe spennende der. Jentene syns det var gøy, men fikk fort respekt for apene. De bor i et tempel inne i en stor park, og jeg tror det er her Disney må ha fått ideen til apene i jungelboken filmen, for det ser veldig likt ut…

Når vi var ferdige der var vi slitne og ville hjem til bassenget, så selv om det kom tordenskrall og begynte og pøsregne, badet vi i bassenget på hotellet. Her alltid veldig varmt uansett, så vi var flere som koste oss der i regnværet. Bedre og skulle være våt enn å prøve og holde seg tørr i slikt vær J

Like ved hotellet her er det et kjempestort vannland, Waterbom, så vi kunne ikke la være og besøke det, så torsdagen dro vi dit når de åpnet og brukte mesteparten av dagen der. Det var veldig bra der, kjempestore sklier, mange basseng og flott tillaget. Når vi gikk inn, fikk jeg et bånd på hånden med en strekkode på, der betalte jeg inn penger og hver gang vi ville noe inne i parken trakk de det fra på den summen.Når vi gikk fikk jeg refundert resten.  Jeg leide en boks til verdisaker og koste meg i skliene sammen med jentene, håndkle og slikt la vi på solsenger så vi hadde et sted og slappe av. Veldig flott park,  www.waterbom.com

 Den siste dagen måtte vi velge, så det ble snorkling og besøk på Turtle Island på dagen og en siste shopping på kvelden. På grunn av regnet var sjøen ganske uklar, så vi var litt skuffet over snorklingen, men besøket på Turtle Island var veldig bra. De prøver og berge havskilpaddene der fra utryddelse, og har gjort det veldig bra siden oppstarten i 1991. De hadde også andre dyr der, så vi fikk holde skilpadder, en stor flaggermus, pytonslanger og noen store fugler. Midt i blinken for mine to dyrevenner som knapt ville der ifra.

Vi er i drømmeland!

Som dere ser er det tre jenter som koser seg her på Bali, vi bor på et kjempefint hotell ved Kuta Beach og alt er helt topp! Selv om vi gleder oss veldig til å komme hjem nå, så trenger vi litt mer tid her. Det er så altfor mange ting og velge mellom. Vi hadde oss over to timer på spa her i går, men rakk det ikke i dag, da vi har hatt egen sjåfør som har vist oss rundt på mange ting hele dagen.... og når vi kom tilbake ble bassenget for fristende. I går kveld koste vi oss og prøvde forgjeves og kjøle oss ned med en is :-) tror dere vi klarte og spise den opp ???? Vi skal skrive mer om alt vi har sett i dag, men nå er det natta... tre slitne jenter på tur

PS. sjekk ut Febri's Hotel på www.greenbali.com kan anbefales

AUSTRALIA ZOO

Temperaturen har heldigvis gått litt ned, så nå føler vi at vi godt kan kose oss her, tirsdag pøsregnet det, tordnet og lynte, det regnet mer det døgnet enn det hadde gjort på ni år. Men det var ikke slik at vi ble kalde, det var fremdeles varmt. Vi ruslet ned på biblioteket og lånte noen bøker som vi koste oss med innendørs, for ute var myggen særs fornøyd med fuktigheten.

En dag lånte vi bilen til Mo og kjørte litt nordover og besøkte Steve Irwins Australia Zoo. Det var en kjempeopplevelse! En helt annen type dyrepark enn jeg noen gang har besøkt, kan anbefales om noen skal til Brisbane. Vi fikk klappe og være veldig nær dyrene, i hvert fall de dyrene vi kunne være nær uten fare for livene våre. De hadde store show i ”Crocoseumet” med både elefanter, slanger, fugler og krokodiller, det var et stort stadium med storskjerm og plass til 5000 tilskuere, så det var som et lite ”Colorline”. Vi var der hele dagen og fikk nærkontakt med både kenguruer og koalaer, så tiden gikk fort. Det eneste som var plagsomt var myggen, vi tok på myggmiddel tre ganger overalt, men likevel var den rundt oss hele tiden. Ellers var det tre fornøyde jenter som kom hjem til Brisbane og fikk deilig middag og dessert til kvelden :-)

Sjekk ut www.australiazoo.com.au

Bribie Island

Puh! Jeg hadde vel aldri trodd jeg skulle misunne kulden der hjemme, men etter noen dager her, føles det fristende å kunne fryse litt. Mo og Tony bor på Bribie Island like nord for Brisbane, og her er det varmt! Vi holder oss innendørs eller i sjøen, det som er mest plagsomt er imidlertid myggen, Tony fleiper med at jeg kan slutte og bekymre meg, for der er ikke plass til flere bitt på min kropp! Så når det endelig er svalt ute, blir det for mye mygg. Vi har badet og slappet av disse første dagene her, det var hektisk i Sydney, så det er godt å ikke ha for mye på tapeten. Vi grillet nede ved sjøen en ettermiddag og det er veldig fint og godt tilrettelagt her. Der er griller som alle kan bruke, med gratis gass, toaletter, vann, lekeplass og piknikbord like ved stranden. De har ikke sommertid her, så nå er vi bare ni timer foran dere der hjemme, og det blir mørkt veldig tidlig her. Når solen gikk ned i halv syv tiden, ble vi bombardert av mygg, så da var det bare å evakuere og komme oss innendørs. Denne øyen er full av feriehus, og mange fra Brisbane er her i helgene, både på dagstur og helgebesøk. Det tar ca. en time med bil inn til byen herfra. Vi skal reise inn i morgen, men bruker buss og tog, det er billigere og enklere enn å parkere inne i byen.
I dag tidlig var det første gang jeg hørte jentene snakke om at de gleder seg til å komme hjem og det er 12 dager igjen. De gleder seg til å treffe vennene sine igjen og har mye å fortelle til alle som gidder å høre :-) kan dessverre ikke si at jeg gleder meg til den hektiske hverdagen, men er helt syk etter å treffe Simon igjen, så det blir godt å komme hjem.

Sydney

For en uke! Vi hadde så mange ting vi bare måtte ha med oss, at dagene var fulle av opplevelser hele uken. Vi fløy inn fra New Zealand lørdag sent på ettermiddagen til et forferdelig regnvær, de hadde ikke hatt så mye regn på en gang på flere år… Vi ble hentet på flyplassen og fikk sjekket inn på ”Backpackersen” før vi sprang til nærmeste restaurant for å få i oss middag. Det ble Koreansk og det var godt, selv om Matilde fikk så mye at hun ikke klarte og spise opp og Moana bare spiste ris. Søndagen hadde vi planlagt og besøke det berømte Paddy’s Market i New Town, siden alle sa det var best i helgene.  I og med at det fremdeles regnet hadde vi en rolig morgen inne først og jobbet litt med skolearbeid så gikk vi på markedet. Der kan dere tro der var mye spennende, jentene hadde omtrent brukt opp pengene sine på 1,2,3. De handlet både det ene og det andre, det var veldig billig der, og Matilde kjøpte seg ekte ”UGG boots” (støvletter) og var storfornøyd med det.  Vi startet tidlig hver morgen, siden vi hadde stilt klokken to timer tilbake, var det ikke vanskelig å stå opp før syv hver morgen. Vi la oss i nitiden hver kveld, og som oftest var jeg så trøtt at jeg også la meg da. Mandag morgen gikk vi opp til Operahuset, det tok oss ca. 45 min, og var med på en guidet tur inne i huset. Vi var også så heldige at Sydney Filharmoniske Orkester øvde akkurat når vi skulle inn og se i den store konsertsalen, så da fikk vi høre dem spille. Imponerende!

De har de samme ”Hop-on, hop-off” bussene som i London her, så det hadde jentene veldig lyst til og det var fristende og sitte i øverste etasje uten tak og lufte seg litt i varmen, regnet stoppet i løpet av søndagen og ble erstattet av en trykkende hete som gjorde oss både klamme og svette. Vi kjøpte en 24 timers billett, slik at den varte helt til 12 neste dag. Det var to forskjellige ruter på 90 minutter hver, så vi tok en hel runde av begge to, og vel så det. På ettermiddagen hoppet vi av i Darling Harbour og besøkte Maritime Museum og spiste lunsj. På museumet hadde de en utstilling med havfruer, drager og enhjørninger… det var ikke lett å få jentene med ut derfra J I souvenirkiosken jobbet det en nordmann, så jentene pratet lenge med ham før jeg skjønte hvorfor de ikke ble ferdig der. Vi har nemlig ikke truffet så mange norske, selv om det ble en del etter hvert i Sydney, så var det ikke mange på New Zealand. Etter det skiftet vi over på den andre turen og havnet ute ved Bondi Beach, vi gikk av og ble der til siste buss gikk hjem om kvelden. Neste morgen bar det tilbake dit med badetøy og første buss av gårde, så der tilbrakte vi formiddagen, helt til billetten vår gikk ut.

På ettermiddagen besøkte vi Beris og Don, de som min bror Ole bodde hos når han jobbet i Sydney for lenge siden. Vi tok toget ut til Wolli Creek og de bodde like ved togstasjonen. De hadde badebasseng, så jentene havnet uti og holdt seg der så lenge de kunne. Vi fikk deilig middag der og ble kjørt til togstasjonen for å nå hjem før det ble mørkt.

Vi prøvde å gå på en eller annen forestilling i Operahuset, men der var ingenting som passet oss med ledige billetter, så vi havnet på en musikal i Sydney Central Theatre, ”Wicked”, som var absolutt verdt et besøk. Jentene var overveldet og hevdet at den var bedre enn både Løvenes Konge og Mamma Mia, flott var det i hvert fall, så det var et godt valg. Handlingen var fra ”Trollmannen av Oz”, men handlet om to jenter som ble født der og gikk på skole sammen, en heks og en prinsesse. Tankevekkende og bra gjennomført, om hvordan godt og ondt ikke alltid er som det først kan se ut.

I Sydney har de en monorail bane, som er oppe i luften over gatene, den er som en t-bane og går i en bane rundt i byen, så onsdagen kjøpte vi heldagspass på den og tok den litt rundt omkring. Vi stoppet og så oss rundt flere steder i byen. Torsdagen hadde vi bestemt oss for å besøke Tauronga Zoo, så det ble hele dagen fra de åpnet klokka ni til de stengte klokka fem. Vi tok ferge over sundet fra byen og en gondolbane opp til toppen av dyreparken først, så jobbet vi oss nedover og fikk sett nesten alt som var der før vi måtte springe og komme oss ut før de stengte. De hadde veldig mye kjekt og se og er som de fleste steder her nede opptatt av å lære bort forskjellig, så vi var fulle av informasjon om det meste når vi tok ferga hjemover igjen. Fredagen måtte vi innom markedet igjen, vi har shoppet litt mer enn den sprengfulle kofferten kunne tåle, så vi kjøpte en til, vi trodde den var samme størrelse som den vi hadde, men når vi kom opp igjen var den en størrelse større, og den ble helt full! Vi pakket badetøy og lunsj og tok ferga nordover til Manly Beach og ble der hele dagen. Jeg hadde lovet jentene at de skulle få være så lenge de ville, men når det begynte og lyne, tordne og regne fikk jeg dem opp av vannet og vi dro hjem, da var klokka halv seks, så jeg vet ikke hvor sent det hadde blitt om det ikke hadde regnet.

Lørdag morgen regnet det fremdeles, så vi pakket oss sammen og fikk sjekket ut, men holdt oss inne til vi skulle på flyplassen og reise videre til Brisbane. På grunn av regnet hadde begge heisene fått vann i det elektriske systemet, så heisene stod, det ble litt av en tur ned 11 etasjer med våre tunge kofferter. Vi fikk heldigvis hjelp etter hvert, men det ble en latterfylt tur ned trappene der vi lurte på hva vi har shoppet som er for mye J

Avskjed med New Zealand

Trist som det er har vi hatt våre siste dager på New Zealand, som dere skjønner har tiden flydd for oss her nede og vi kunne gjerne vært lenger, alle tre. Den siste uken i Wellington jobbet jentene hver formiddag med skolearbeid og "scrap"- bøkene sine, og etter det besøkte vi forskjellige museer, utstillinger o.l. på ettermiddagene. Kim og Brian var på jobb, mens Taka begynte på igjen etter ferien på skolen onsdag og Saoirse torsdagen, slik at de var med oss når de hadde fri. Vi var på Te Papa, meg og fem barn, det er det store nasjonale museet i Wellington og der kunne vi nok holdt oss hele uken uten og bli lei. Jo mer action jo bedre for barna, så vi var med på en film fastlåst i seter som bevegde seg etter filmen. Vi fløy helikopter, bungyjump, crossykling, dykking med spekkhoggere som angrep bakfra og krasjing på skateboard som endte med å våkne opp i en ambulanse. Barna ville mer, mens jeg følte meg bare uvel :-) Ellers er der mye kjekt annet der, Moana vevde og puslet, vi var ute i en liten regnskog, der vi traff på en liten andefamilie og en arkeologisk sandgrop hvor barna grov frem fossilen av en slags dinosaurus.

En dag besøkte vi et stort lager med filmrekvisitter der de hadde stilt ut mye av tingene og viste infofilmer om filmer de hadde levert rekvisitter til. Det var vi jentene som besøkte den utstillingen og noen kule bilder ble det ut av det besøket. En dag var det bare oss tre og vi tok taubanen opp fra byen etter å ha gått ned gjennom Botanisk hage, den ligner veldig på Fløibanen i Bergen, men er mye kortere.
Siste dagen vår hadde både Kim og Brian fri, så de tok oss med til www.visitzealandia.com , et slags reservat  der de fuglene og dyrene som var på New Zealand før noen begynte å importere alle slags rovdyr som truer dem, skal kunne overleve. De har gjerder som er 2 meter ned i bakken og høyt over, så går de vakt og sjekker at det er helt hver dag. Det mest spennende vi så der var Tuatara, en slags øgle som blir ganske så stor og ellers så vi store papegøyelignende fugler, kaka, og wetabiller, ekle som ligner på store kakerlakker.
Om kvelden reiste vi alle inn til byen og spiste en deilig avskjedsmiddag på en fransk restaurant.

Lørdag kjørte de oss på flyplassen og vi kjørte innom en badestrand og spiste en siste is sammen med våre kjære venner før vi fløy til Sydney.

SPLASH PLANET !

Torsdag morgen kom vi oss opp i gryotta i Mount Maunganui og reiste til Rotorua. Sist vi var der fikk vi ikke besøkt oppdrettsstedet for kiwifugler og det har Matilde nevnt mer enn en gang. Siden veien til Taupo går via Rotorua, lovte jeg at vi skulle stoppe der hvis jentene klarte å stå opp tidlig nok. Alltid greit med en grunn til det, vi er ikke alltid like raske om morgenen :-) Klokka 09:30 var vi i Rotorua og fikk være med inn og se på eggene, hvordan de ble klekket ut og hvordan de lærte babyene og spise selv og å klare seg selv når de er 6 måneder gamle og slippes ut i naturen igjen. Vi fikk ikke lov til å ta bilder der, så vi har ingen og vise, men de var så søte, Matilde sier hun vil søke jobb der når hun blir stor :-)

Etter det reiste vi til Taupo og bodde på et motel hvor vi hadde eget spabad med varmt mineralvann fra grunnen under og trådløst internett, svømmebasseng var der også, men Matilde var igjen misfornøyd med det, siden det også var varmet opp med det altfor varme vannet...
Dagen etter dro vi ut mot havet igjen, på sørøstkysten, til Napier og Havelock North hvor vi besøkte Kims tante og onkel.
Vi stoppet først i Napier, en nydelig liten by, som ble så hardt rammet av jordsjelv i 1931 at de måtte bygge opp igjen hele byen, og da gjorde de det i Art Deco stil, så byen var like kul som Ålesund :-) De hadde en kjempelang park langs stranda, så vi leide sykler og syklet lang tur der før lunsj. På ettermiddagen dro vi hjem til onkelen og tanta til Kim, Merv og Joan, jentene hoppet i bassenget i hagen deres og var ellers fornøyd med dagen. Vi grillet om kvelden og Joan overtalte meg til å ta med jentene til Splash Planet, New Zealands største vannland som var fem minutters kjøring fra dem. Jeg hadde tenkt å snike meg unna den, men den gang ei. Det ble en flott formiddag der, de måtte få gi oss en sein lunsj, så det ble seint før vi kom oss "hjem" til Wellington en firetimers kjøretur sørover.

Maunt Maunganui

Vi kom frem og sola brøt ut etter en formiddag med regn i det vi var klar til å gå på stranda. Vi hadde ikke fri parkering før etter fem der vi bodde, vi måtte flytte bilen hver time, så vi kjørte like godt ned til stranda og ble der noen timer, så slapp vi tenke mer på det. Maunt Maunganui er som å komme til en turstby ved Middelhavet, hoteller, restauranter og folk på ferie, varmt og deilig med folkeliv til langt på natt, omtrent uansett dag. Vi koste oss på stranda, Moana fikk også endelig dreisen på Body boardet, så det ble sent før jentene kunne avslutte surfingen denne dagen også. Etter en dusj og middag, var vi klar for tur og klatret oss opp på vulkanfjellet, som byen har navnet sitt etter. Vi gikk i ca. en og en halv time, og hadde en nydelig utsikt over strender i alle retninger nesten hele tiden. Vi var så flinke at vi fortjente hver sin store is når vi kom ned igjen, så vi satt og så på folkelivet ved promenaden og koste oss til det var mørkt ute. Det ble en kjempefin dag, selv om den begynte med regnvær, det var igrunn greit, så var det ikke så varmt i bilen de to timene vi brukte på å kjøre fra Pauanui. Her kunne vi vært lenger, men vi må bevege oss sørover, siden vi satser på å være tilbake i Wellington på lørdag.

Pauanui

Vi strotrivdes på hytta hos Faye og Alby i Pauanui, vi kom dit til lunsj på mandag, og måtte dra jentene hjem fra stranda etter at klokka var blitt seks på ettermiddagen. Hytta er bare 30 meter fra stranda, men surfen er såpass sterk at vi alltid må være der og holde et øye med dem, dessuten var det en deilig bris der, så det var ikke så varmt som ved hytta. Det er alltid livlig hos Faye og Alby, og jeg har aldri vært den eneste gjesten hos dem. Denne gangen var vi ni tilsammen, så vi havnet på madrasser på gulvet, for de hadde lånt bort den andre hytta de har på nabotomta til noen venners besøk. Fayes søster med mann, og sønn med samboer var der også sammen med oss. De var på fisketur med Alby når vi kom frem, men kom tomhendte til land og rakk akkurat lunsj sammen med oss. Tirsdagen tok Alby oss ut på båttur, ikke noe fisking, bare sightseeing. Vi besøkte først strøket der alle rikingene har sine sommerhus, Moana var helt overveldet og har i flere dager lurt på om ikke vi kan bli så rike :-)) De har bilveg på den ene siden av huset og "sjøveg" på den andre. Noen av husene er helt eventyrlige, for ikke og snakke om de båtene som ligger ved kaien. På huset på de to bildene til høyre har de helikopter innenfor de to store garasjeportene du ser, de som har huset bor nord for Auckland og tar helikopterert når de skal hit, så har de en bil som de bruker her. Så slipper de den to - tre timer lange kjøreturen hit når de skal på "hytta". Dette hadde de laget til her også sist jeg var her, men nå lager de enda flere slike "waterways", det er veldig populært.


Etter båtturen, spiste vi lunsj og gikk på stranda igjen, atter en dag i bølgene er bare populært, selv om jeg fikk dem på land slik at denne dagen rakk de også et par timer med skolearbeid før middag. Selv om vi ikke hadde fisket klarte vi å få deilig King fish til middag, Naboen kom med noen kilo fra en stor en han hadde tatt, og Alby grillet den til oss. Aldeles nydelig! Onsdag morgen pakket vi oss sammen og dro til Maunt Maunganui, den mest kjente surfestranda på New Zealand, den ligger som en tarm med strender på begge sider og med lite vulkanfjell på enden.

AUCKLAND

Torsdagen satte vi i gang med skolearbeid og kom oss akkurat tidsnok inn til akvariet til å få med oss matingen av skatene, det var helt utrolig hvordan de store fiskene kom helt inntil hun som matet dem og fikk fisk av henne. Vi kikket oss godt rundt i akvariet, de har mye forskjellig der, pingviner som de produserer tre tonn snø for hver dag og haier og ellers det et akvarie bør ha. Det som er spesielt er at vi går i en tunnel og ser på fisker og haier som svømmer over hodet og ved siden av oss. Vi var der i flere timer, for like etter at vi var ferdig skulle de mate haiene, så da ble vi der litt lengre og fikk med oss det også. Vel hjemme igjen hos Margaret reiste vi sammen med henne til et shoppingsenter og spiste middag der sammen med hennes datter og tre av hennes fire barn.

Dagen etter dro vi tre inn til byen igjen og besøkte en utstilling av modeller og forklaringer til mange av Leonardo Da Vincis oppfinnelser. Det er helt utrolig hvor langt forut for sin tid den mannen var, og alt det geniale han fant opp. Det var spennende og jentene ville knapt derifra. Det er veldig kjekt på de fleste museer og utstillinger her får barna prøve ut ting og se ting fra sin vinkel, så da blir alt straks mer interresant. Noen av maleriene hans var også med, men i hovedsak skisser over alle oppfinnelsene hans.
Lørdag morgen klarte jeg å få jentene opp ekstra tidlig, for vi hadde avtalt å gå på Skype og snakke med venninner. For dem var det fredag kveld, og det var kjekt for jentene, så da kunne de stå opp før åtte (det er ikke like lett og stå opp da hver dag) Etter det tok vi toget inn til byen sammen med Margaret og besøkte Victoria Park Market, som er et tradisjonelt marked her i Auckland som jeg hadde gledd meg til å vise jentene. Jeg hadde blitt advart om at det ikke var som før, så jeg ble ikke så altfor skuffet når jeg så hvor mye mindre og dårligere det har blitt siden sist jeg var her. Vi hadde det uansett kjempegøy og fikk shoppet litt vel mye, som vanlig :-)
I dag, på søndagen, ble også Wim, Margarets kjæreste, med oss og vi dro inn til byen på Auckland Museum. Der ble vi hele dagen og på veien hjem kjørte vi opp på One Tree Hill, fordi det er artig å ha vært der. Det er vulkanfjellet som U2 synger om i sangen, som Bono laget til en i bandet som var fra Auckland og døde av kreft. Det som er trist nå er at treet som var så karakteristisk for toppen døde for flere år siden. Nå er der en stor statue og hele området rundt er flere grønne krater og alt er en stor park med kyr og sauer, midt i byen.
På kvelden tok jentene sitt vanlige bad i boblekaret og i kveld gikk Margaret og jeg også oppi til dem og slappet av med utsikt inn til byen og lysene på Auckland Harbour Bridge.











I morgen jobber vi litt med skolearbeid før vi setter snuten mot Pauanui på østkysten, for og besøke Faye og Alby på "hytta" de har ved stranden der. Vi er nå vestenfor byen og må gjennom byen for å komme oss østover, så det er ingen vits i å kjøre avgårde midt i rushtiden uansett. Hele turen skal ta cirka tre timer, så det bør gå fint.

Vi reiser til Auckland

Onsdag morgen startet vi med godt mot fra Waitomo for å reise opp til Auckland for å besøke min venninne Margaret. Det er en tretimers kjøretur, så vi hadde planlagt å se oss rundt i Hamilton og ha en lang pause der, omtrent midt imellom. Jeg hadde lest om både museumer og andre ting vi kunne besøke, men vi jentene var happy med shopping og lunsj :-) Vi fremkalte noen bilder til scrapbøkene og fant noen småtterier og en jeans til Matilde. Så var vi fornøyde med Hamilton.
Når jeg bodde her i Auckland for 22 år siden, jobbet jeg som hushjelp i et hus langt sør for byen, akkurat på grensen til å kalle det å bo i Auckland. Jeg ville vise jentene og med mye fantasi og grubling fant vi huset. Det var veldig forandret og hadde tydelig andre eiere, så vi tok bare en liten titt før vi fant et sted og kjøpe oss en is i varmen. For varmt er det, særlig varmt var det å kjøre den dagen, så vi har alltids en unnskyldning til å kjøpe oss en is. Vi visste at Margaret ikke var hjemme før fem, og hun bor nord for byen, så vi måtte gjennom. Og det tok sin tid, vi traff akkurat rushet og satt i kø i nesten to timer på motorveien! Så jentene var helt i ekstase over at Margaret hadde boblekar rett utenfor stuedøra og var ikke sene om å hoppe i det etter en deilig middag som Wim, Margarets partner laget til oss. Og her trives vi godt så vi reiser ikke videre før mandag formiddag.
Om dagene har vi hatt litt skole på formiddagen før vi har fartet rundt og besøkt forskjellige ting, her har hun godt trådløst internett, så vi "Skyper" hjemover og koser oss.

Waitomo

Selv om vi var solbrente og hadde badet nok, ( etter min mening) på søndagen, hoppet jentene i bassenget når vi kom frem der vi skulle bo. I Waitomo tok vi en rolig dag på mandagen, vi besøkte informasjonssenteret med museum over kalksteinsgrottene og bestemte oss for hvilken grottetur vi skulle velge å være med på neste dag. Etter det reiste vi til et sted der de drev med angorakaniner, de klipte dem hver tredje måned og vi fikk se på mens de gjorde det. Så fikk vi se hvordan de spant garn av ullen og der var selvfølgelig en butikk hvor vi kunne kjøpe produkter av angora, garn, klær mm. På "backpackers hostelet" gjorde vi en del skolearbeid, selv om Moana fant seg en liten venninne og ble litt opptatt med henne. Det er alltid kjekt når hun treffer barn, hun prater da mye mer engelsk, så jeg lar henne gjerne leke med andre barn. Ellers vil hun hele tiden spørre meg om ord, men da har hun ikke tid til å spørre meg, slik at da prøver hun seg frem og lærer på beste måte.
Tirsdagen ble den store turdagen og vi var med på en 4 timers tur de kalte "Spellbound". Vi reiste først en tur utover og besøkte en grotte full av "ildfluer", vi var der lenge slik at øynene våre skulle vende seg til mørket slik at vi så best mulig. Vi ble tatt langt innover i fjellet i en stor gummibåt. Så dro vi derfra, vandret ute i naturen til en annen grotte, der vi atter matet tamme åler i elven. Denne gangen var det et bein med geitekjøtt på som skulle friste ålen, og det gjorde det. Så gikk vi inn i en Kalkstainsgrotte med utrolige og flotte formasjoner.

Familiedag med surfeklubben

Søndag 17. januar skulle vi nordover likevel, så som jeg har nevnt ble vi med gjengen fra surfeskolen til Mokau og koste oss der hele dagen. Tenkte bare å legge inn noen bilder fra den deilige dagen på stranda. Vi dro nordover med to biler, Cheryls nye Rover cabriloet med surfebrettene stikkende ut. Hennes eks, pappaen til Kahana var også med, han har vært på toppen i serien i surfing her på NZ i flere år, så det var fint å ha ham med til å hjelpe jentene i vannet.

Surfeskole

Nå er det gjort! Matilde er bitt av basillen og hun er definert som en ”natural” av de lokale surfeheltene som instruerte på surfeskolen. Lørdagen skulle Cheryls barn på surfeskole og mine to fikk være med og prøve seg. Det var første gang av seks lørdager, så de ble instruert grundig før de fikk prøve seg i vannet. Moana syns det var nifst, så hun ville ikke holde på så veldig lenge. Men Matilde holdt på så lenge hun fikk lov, de andre tok pauser, men det hadde hun ikke tid til. Søndagen skulle surfeklubben ha familiedag en time nord for Waitara, så da fikk vi med oss den også før vi dro videre hit til Waitomo som vi er nå. Vi holdt på på stranda i Mokau hele dagen med bading, grilling og surfing, en kjempeflott dag, selv om vi alle tre nå sliter med vondt av solbrenthet for første gang. Det var ikke så lett å surfe i går, for bølgene var noe røffere enn på lørdagen, men Matilde holdt seg i vannet hele dagen og på slutten mest på ”Boggiboard”. Så nå spørs det om Svein må lete frem utstyret og ta henne med ut mot havet til sommeren J

Hverdagen kaller i Wellington (så vi stikker videre...)))

Etter å ha sendt Simon hjem roet vi ned og måtte begynne å innstille oss på skolearbeid igjen. Kim og Brian begynte på igjen på jobb etter ferien og vi satte oss ned for å finne igjen tråden fra før jul. Vi ligger litt etter i prosjektet med hva vi har vært med på, men regner med og hente oss inn igjen før vi reiser til Sydney 6.februar. Vi jobbet tett hele formiddagene i begynnelsen av denne uken, men nå er vi på farten igjen. I går, torsdag 14.januar kjørte vi nordover langs kysten og endte opp i Waitara, en liten by like utenfor New Plymouth. Der bor Cheryl, Kims søster med sine to jenter. De var sammen med oss i julen, så gjensynsgleden blant jentene var stor. Kahurangi er ti år, og Kahana seks, så de er to radarpar som storkoser seg sammen. Dette er det beste for jentenes engelsk, de prater i vei, begge to, så det er en fryd å høre fra dag til dag alt det nye de plukker opp.
Waitara er surfeparadiset her nede, så i morgen tidlig når jentene her skal på surfeskole, skal vi høre om mine to kan få være med og prøve seg. Vi var nede og prøvde litt tidligere i dag, de syns det var kjekt, men var slitne etter en liten halvtime, Cheryl bor "på" stranda, jeg tok akkurat bilder av bølgene fra kjøkkenvinduet, så vi slipper å reise langt for å prøve oss.

I går kveld reiste vi inn i parken i New Plymouth og der er der lysshow og musikk hver eneste kveld hele sommeren, veldig flott og fint og se på, selv om det ble litt sent siden vi måtte være der etter at det var blitt mørkt.
I dag kjørte vi så langt opp som kunne med bil på vulkanfjellet Mt.Taranaki og gikk en tur og var inne på et infosenter og fikk se film om vulkanen vi var på, både hvordan den har utviklet seg og Maorienes måte og se på den på. For dem er den hellig og de er glad den nå ligger i en nasjonalpark og er fredet. Vi koste oss med lunsj der før Cheryl reiste på jobb og alle jentene og jeg reiste hjem og testet surfebølgene.

Simon og Birger på vei hjem

I gaar sendte vi guttaboys hjem, Simon var helt klar og forstod tydelig hva som sulle skje. Han gleder seg til hjemturen, syns det var stas med "natta" paa fly. De har imidlertid ikke kommet saa langt som planen var, flyet fra Wellington hadde tekniske problemer, saa de rakk ikke flyet de skulle videre med fra Sydney. Det ble mye som maatte snues paa for oss rundt, Svein hadde kjopt billetter for aa treffe dem i Oslo og deres billetter hjem til Aalesund kan ikke brukes. Men det er i boks naa, de er akkurat et dogn forsinket og fikk seg et dogn midt i Sydney sentrum paa et flott hotell med svommebasseng paa Quantas regning. De har idag besokt baade Sydney Operahouse og Botanical Gardens, men er naa heldigvis paa vei til London og Oslo. De skal etter den nye planen naa lande paa Gardermoen tirsdag 12.januar kl. 16:10. Det gleder jeg meg til, de har det fint, men det er noe naar jeg ikke er der selv... mammatanker