Hverdagen kaller i Wellington (så vi stikker videre...)))

Etter å ha sendt Simon hjem roet vi ned og måtte begynne å innstille oss på skolearbeid igjen. Kim og Brian begynte på igjen på jobb etter ferien og vi satte oss ned for å finne igjen tråden fra før jul. Vi ligger litt etter i prosjektet med hva vi har vært med på, men regner med og hente oss inn igjen før vi reiser til Sydney 6.februar. Vi jobbet tett hele formiddagene i begynnelsen av denne uken, men nå er vi på farten igjen. I går, torsdag 14.januar kjørte vi nordover langs kysten og endte opp i Waitara, en liten by like utenfor New Plymouth. Der bor Cheryl, Kims søster med sine to jenter. De var sammen med oss i julen, så gjensynsgleden blant jentene var stor. Kahurangi er ti år, og Kahana seks, så de er to radarpar som storkoser seg sammen. Dette er det beste for jentenes engelsk, de prater i vei, begge to, så det er en fryd å høre fra dag til dag alt det nye de plukker opp.
Waitara er surfeparadiset her nede, så i morgen tidlig når jentene her skal på surfeskole, skal vi høre om mine to kan få være med og prøve seg. Vi var nede og prøvde litt tidligere i dag, de syns det var kjekt, men var slitne etter en liten halvtime, Cheryl bor "på" stranda, jeg tok akkurat bilder av bølgene fra kjøkkenvinduet, så vi slipper å reise langt for å prøve oss.

I går kveld reiste vi inn i parken i New Plymouth og der er der lysshow og musikk hver eneste kveld hele sommeren, veldig flott og fint og se på, selv om det ble litt sent siden vi måtte være der etter at det var blitt mørkt.
I dag kjørte vi så langt opp som kunne med bil på vulkanfjellet Mt.Taranaki og gikk en tur og var inne på et infosenter og fikk se film om vulkanen vi var på, både hvordan den har utviklet seg og Maorienes måte og se på den på. For dem er den hellig og de er glad den nå ligger i en nasjonalpark og er fredet. Vi koste oss med lunsj der før Cheryl reiste på jobb og alle jentene og jeg reiste hjem og testet surfebølgene.