Abel Tasman National Park

Første del av ferien sammen med Kim og hennes familie er over og vi har hatt herlige opplevelser sammen i Abel Tasman National Park, alle ni. Vi dro hjemmefra Wellington tidlig søndag morgen og tok fergen over til Sørøya på New Zealand. Vi dro så tidlig at vi hadde laget til frokost som vi spiste på fergen, den bruker litt over tre timer over sundet. Saoirse hadde kastet opp hele natten, og i og med at vi skulle gå 12 km, bestemte vi at hun skulle få slippe å gå første dagen. Vi sendte henne, Brian og all bagasjen med ”water-taxi” frem til den første hytten. Og når vi andre hadde gått i fire timer kom vi frem åtte om kvelden til ferdig middag på hytta i Anchorage Bay. Det var nydelig der, stranden bare 15 meter fra hytta. Hyttene her holder ikke akkurat Turistforeningsstandard, vi må i grunnen bære med oss det meste, det eneste som er der er tak over hodet og noen tynne madrasser, benker og bord. Vi bærte med oss all mat, kjøkken utstyr, soveposer og klær. Neste dag pakket vi oss sammen og gikk i fem timer, med tunge sekker og godt mot. Det ble en lang dag i nydelig vær og det var deilig å kunne ta av seg sekkene og hive seg i vannet ved Bark Bay når vi kom frem til hytten. Tidevannet utgjør store forskjeller her, særlig ved de langgrunne strendene og alle barna moret seg med å bli dratt innover med sjøen når det kom inn mellom sandbankene. De hadde store krabbekolonier og problemer med å komme seg til køys, selv om de var slitne etter en lang og tung marsj over fjellene. Neste dags etappe til Awaroa var enda lengre enn de forrige, så vi bestemte oss for å kjøpe oss litt mindre slitsom vandring og sendte bagasjen og Kim, med dårlig kne, med ”water-taxi” dit. Der hadde de en luksus cafè ute i bushen, så når vi kom dit fant vi Kim, Coca Cola, øl og vannklosett før vi vandret den siste halvtimen inn til Awaroa Hut der vi hadde vår siste overnatting i parken. Vi skulle egentlig ha en til, men derfra kunne vi ikke komme oss til bilene, så vi avlyste den og kom oss inn på et motell og nøt hver vår dusj og ellers alt sivilisasjonen gir. Fra Awaroa måtte vi vente på fjøre sjø for å komme oss derifra, så de tre eldste barna, Brian og Birger var igjen der og badet, mens Kim, jeg, Moana og Taka tok ”water-taxi” tilbake til bilene med all bagasjen og kjørte den lange veien rundt for å finne de andre som vandret i et par timer til nærmeste bilvei. På motellet i Takaka hadde de internett, vi spiste pizza og slappet av der før vi nøt skikkelige senger og myggfri søvn. Fra Takaka er det en halvtimes kjøring til strandhuset vi leier i Golden Bay, så etter en handlerunde på ”byen” i Takaka på dagen på nyttårsaften dro vi hit, og her skal vi være i en uke.