Nytt år i Golden Bay

Nyttårsaften kom vi til strandhuset etter å ha ruslet rundt i Takaka, den nærmeste lille byen, for ikke å komme dit for tidlig. Huset hadde sengeplass for seks, men vi laget flatseng til Taka og Moana og slo opp telt til Simon og Birger, da slapp vi at noen måtte ligge på sovesofaen i stua. Huset var romslig, hadde vaskemaskin og god plass til oss alle. Det var ca. 10 minutter å gå til stranda, så det gikk greit, selv om vi hadde vært litt bortskjemte uken før, med stranda ”på trappa”.


Vi handlet masse deilig mat og grillet og koste oss på nyttårsaften, vi spilte mimelek og holdt oss våken til over midnatt….. og møtte det nye året 12 timer før dere der hjemme:-)

Første nyttårsdag holdt vi oss på stranda hele dagen, vi bygde halvtelt for skygge og de eneste som ble litt brent var Brian og jeg som ble litt vel oppslukt av bøkene vi holdt på med. Dagen etter tok vi oss en tur inn til Takaka igjen, der gikk vi jentene for oss selv og fikk shoppet noen småting, besøkt det lokale lørdagsmarkedet og sett på mye fint. Om kvelden kom Kims venninne Paula med en venninne og overnattet for å ha en tidlig start på en fjellvandring i nærheten av der vi var. Kim og jeg stod opp tidlig og kjørte dem så langt oppover som bilen klarte å kjøre på traktorveien. Det var ikke helt strålende vær, så jeg satte i gang og bakte masse brød, mens de andre tok seg en tur og besøkte blant annet sjokoladefabrikken, som var populært.

Den 4.januar fikk Birger fri, så han dro sørover mens vi andre reiste på tur ut til Farewell Spit, det nordligste og mest spesielle stedet på spissen av Sør øya, en lang tarm med omtrent bare sand som endrer seg med tidevannet og været hele tiden. Vi kjørte helt ut til fyret med firehjulstrekkere, flere km med bare sand og sjø. Der ute gikk vi opp i fyret og kunne se langt av gårde, Simon ville sjekke hvor støtsikkert kameraet hans egentlig var, så det endte sine dager der ute, under fyret. Han kastet det ned fra øverste trinn, jeg fikk reddet ut alle bildene, men ellers er det ikke mye igjen av det gode kameraet som har vært så trofast, dessverre. Vi var ute og så på selene og Simon ville gjerne ta borti dem, men det var ikke lov, så jeg klarte heldigvis og holde ham unna, men de lå på stranda rett foran oss og var ikke redde i det hele tatt. Det siste stoppet på turen var ved noen bratte sanddyner der vi fikk ake oss, akkurat som i snø. Det eneste var at vi fikk sand overalt, ja, jeg finner enda små sandkorn rundt omkring. Men det var kjempegøy!

Dagen etter slappet vi av på stranda hele dagen, alle barna samarbeidet om kanaler og hadde det kjempegøy. Matilde snakker nå helt problemfritt på engelsk med alle her nede, og Moana er ikke helt borte hun heller. Simon prater i vei med de fleste og av og til snakker han nok engelsk han også, det høres i hvert fall slik ut.

Den siste dagen før vi skulle ut av strandhuset reiste vi først og besøkte noen vannkilder som kommer opp fra jorden, med veldig klart vann som alltid er 11 grader, uansett ytre påvirkning, der så vi en del ørret og ellers fine blomster og planter langs stien. Etterpå besøkte vi en liten dyrefarm der vi fikk mate dyrene og, av alle ting; tamme åler! De hadde matet dem langs elvebredden i årevis, så de kom inn til bredden og fikk finskåret biffkjøtt som vi holdt frem til dem på pinner. Veldig fascinerende, men de hadde også mange andre dyr på gården, så det var en kjekk dag som vi avsluttet med Fish & Chips i en lekepark på veien tilbake til huset. Vi begynte og pakke oss sammen og tidlig neste morgen spiste vi fire frokost og kom oss av gårde tidlig i retning fergen til Nordøya. Kim og familien ryddet seg ut og dro på besøk i et par dager til Paula, mens vi reiste inn til Nelson og tittet oss rundt der før vi plukket opp Birger og dro ”hjem” til Wellington med ferga fra Picton torsdag kveld. På ferga hadde vi selskap med både kyr og sauer, så jeg følte stanken hang igjen lenge etter at vi hadde kommet oss av fergen. Stakkars dyr, lastet opp i flere etasjer på store trailere.